Omsorgsjuss

Omsorgsjuss AS har sendt følgende innspill til BPA-ekspertutvalget:

Innspill til BPA-ekspertutvalget

1. Bakgrunn og formålet med innspillet

Jeg ledet BPA-utvalget som avga NOU 2021: 11 Selvstyrt er velstyrt. Dette innspillet bygger på det arbeidet, men løfter frem en løsning som lå utenfor vårt mandat, og som utvalget derfor verken utredet eller tok stilling til. Etter min vurdering fortjener den å bli vurdert, og eventuelt utredet videre, av det nye ekspertutvalget.

2. Det avgjørende ved vårt mandat

Vårt mandat var uttrykkelig avgrenset ved forutsetningen om at «ordningen fortsatt skal være et kommunalt ansvar». Som kjent var utvalget delt i synet på nettopp denne grunnforutsetningen. Fordi den lå fast, kunne vi ikke utrede modeller som fordeler ansvaret mellom stat og kommune på en annen måte. Det nye utvalget er ikke bundet på samme vis, og har dermed en anledning vi ikke hadde.

3. Forslaget: en delt ansvarsmodell etter arena og formål

Jeg foreslår at utvalget utreder en fremtidig BPA-ordning der staten ved NAV overtar ansvaret for BPA til nærmere bestemte formål, og der BPA og funksjonsassistanse reguleres likt. Modellen bygger på tre elementer:

1. Statlig ansvar avgrenset etter arena. En statlig BPA-ordning forbeholdes tjenester som utføres på andre arenaer enn i hjemmet eller institusjonen der personen bor – for eksempel bistand til sosial kontakt, fritidsaktivitet, hobby, idrett og samfunnsdeltakelse utenfor hjemmet. I forlengelsen av dette bør man tette det som i dag er det viktigste gapet mellom BPA-ordningen og funksjonsassistanseordningen: å sikre studenter rett til den bistanden de trenger for å kunne gjennomføre studiene sine.
2. Universell rett. En statlig ordning må omfatte alle som har behov for slike tjenester – ikke bare de som i dag har BPA. Personer som i dag får tilsvarende tjenester organisert som støttekontakt, fritidskontakt eller lignende, bør få rett til statlig BPA i stedet.
3. Et tydeligere, men mindre omfattende, kommunalt ansvar. Kommunene vil da sitte igjen med et noe mindre ansvarsområde enn i dag, der dagliglivets gjøremål i hjemmet eller institusjonen personen bor, samt helsetjenester, fortsatt vil være et kommunalt ansvar.

4. Forankring i CRPD

Forslaget har en klar forankring i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), særlig artikkel 19 om retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet, artikkel 24 om retten til utdanning, artikkel 29 og 30 som kan oppsummeres som retten til samfunnsdeltakelse. Bestemmelsene slår fast at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til å leve i samfunnet med de samme valgmulighetene som andre, og at statene skal sikre tilgang til den personlige assistansen som er nødvendig for å kunne delta i og inkluderes i samfunnet — og for å hindre isolasjon og utestengning. Nettopp deltakelse utenfor hjemmet — sosial kontakt, fritid, utdanning og samfunnsliv — står sentralt i CRPD. En arena- og formålsbasert statlig ordning treffer derfor kjernen i det konvensjonen skal beskytte, og gjør det tydeligere at BPA ikke bare handler om ivaretakelse i hjemmet, men om reell mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med andre. Å sikre studenter rett til nødvendig assistanse og å innlemme dem som i dag har støttekontakt eller lignende, understøtter det samme formålet.

Videre er det at CRPD fra 1. januar 2026 er inkorporert i norsk lov noe jeg mener innebærer at det uansett bør tenkes nytt i forhold til hvordan særlig artikkel 29 og 30 kan forankres tydeligere i alminnelige norske lovbestemmelser.

5. Hvorfor denne løsningen og ikke de andre alternativene som har vært drøftet?

Etter mitt syn treffer en arena- og formålsbasert grense bedre enn de skillene som ellers diskuteres:

• Skille etter persongruppe fungerer dårlig. I dag er i prinsippet alle omfattet av retten til BPA, og det er vanskelig å skille ut persongrupper som bør eller ikke bør ha BPA på en prinsipielt holdbar måte, uten at personer med visse funksjonsnedsettelser diskrimineres.
• Skille mellom «helsetjeneste» og «personlig assistanse» er både vanskelig og lite hensiktsmessig. Det lar seg sjelden trekke tydelig nok, og er trolig heller ikke et formålstjenlig skille. I praksis er det ofte samme personell som utfører alle oppgavene som skal gjøres for en person på et gitt tidspunkt – for eksempel den bistanden og helsehjelpen som rutinemessig trengs hver morgen og kveld.
• Et arenaskille er praktisk håndterbart. Det følger et skille som allerede er meningsfullt i folks liv – hjemme kontra ute – og gir en skarpere grense mellom kommunens helse- og omsorgsoppgaver og statens ansvar for deltakelse i samfunnet utenfor hjemmet.

Modellen ivaretar dermed flere av de sentrale hensynene og formålene med dagens BPA-ordning, samtidig som den gir større tydelighet om hva ordningen kan bidra til, og en klarere ansvarsdeling mellom stat og kommune.

6. Anbefaling til utvalget

Jeg anbefaler at ekspertutvalget:

1. Utreder en statlig BPA-ordning ved NAV, avgrenset etter arena og formål som beskrevet, med lik regulering av BPA og funksjonsassistanse, samt assistanse til studier.
2. Vurderer hvordan dagens støttekontakt-/fritidskontaktordninger kan innlemmes i en universell, statlig rett.
3. Utreder de tilhørende konsekvensene for kommunenes gjenværende ansvar for dagliglivets gjøremål i hjemmet og helsetjenester.

Jeg stiller gjerne opp for en utdypende samtale eller et møte, og kan dele erfaringer fra arbeidet med NOU 2021: 11.

Oslo, 29. august 2026

Vi planlegger å holde alle våre ordinære kurs med fysisk deltakelse høsten 2026.

Disse kursene vil dessverre ikke bli streamet/tilgjengelige via Internett.

De kursene vi har satt opp finner du på Kurskalender.

BPA-utvalgets nettside: BPA-utvalget

Henvendelser til BPA-utvalget sendes til bpa-utvalget@hod.dep.no

Omsorgsjuss har utarbeidet forslag til tekst som kommunene kan bruke som grunnlag for informasjon til pasienter/brukere og pårørende på kommunenes nettsider eller i andre sammenhenger.

Teksten kan evt. også brukes for å realitetsorientere rause samarbeidspartnere som lover mer enn kommunene kan holde.

Det er helt i orden om kommunene bearbeider teksten til lokale behov, og det er ikke nødvendig å oppgi Omsorgsjuss som kilde. På den annen side er ikke dette en tekst som er autorisert av overordnede statlige helsemyndigheter, og kommunene må selv ta ansvar for at de delene av teksten som brukes er innenfor gjeldende regelverk og vedlikeholdes i takt med utviklingen i forvaltningspraksis framover.

Pårørendestøtte

Sommeren 2017 ble det vedtatt nye regler om pårørendestøtte i helse- og omsorgstjenesteloven. De nye reglene gjelder fra 1. oktober 2017. Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 pålegger kommunen ansvar for å gi nødvendig og forsvarlig pårørendestøtte til personer som har særlig tyngende omsorgsarbeid. Pårørendestøttetiltakene skal bidra til at det gis best mulig omsorg og gjøre det mulig for private omsorgsytere å fortsette omsorgsarbeidet.

Rett til forsvarlig tjenestetilbud for både den som har hjelpebehovet og omsorgsyter

Pårørendestøtte kan gis i form av blant annet opplæring og veiledning, avlastningstiltak og omsorgsstønad. En omsorgsyter med særlig tyngende omsorgsarbeid har ikke en ubetinget rett til pårørendestøtte, siden tiltakene som er rettet mot omsorgsyteren må ses i sammenheng med nødvendige helse- og omsorgstjenester som kommunen gir direkte til den som har hjelpebehovet. Dette er hovedsakelig tjenester som er regulert i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6, bl.a. personlig assistanse til dagliglivets gjøremål og helsetjenester i hjemmet eller i institusjon.

Både den som har hjelpebehovet og den private omsorgsyteren skal få et forsvarlig tjenestetilbud fra kommunen, men de private partene kan ikke kreve å få bestemte tjenestetyper. Det er mange måter å utforme et forsvarlig helse- og omsorgstjenestetilbud på, og det er kommunen, som etter å ha gjennomført en bred, skjønnsmessig, individuell helhetsvurdering, tar avgjørelser om dette. Både den som har hjelpebehovet og omsorgsyteren har rett til å få uttale seg om sammensetningen av tjenestetilbudet, og kommunen skal i sin vurdering legge vekt på hva de private partene mener. Det er viktig at kommunen sikrer at tjenestetilbudet er fleksibelt over tid, slik at det kan endres når hjelpebehovene og omsorgsyterens arbeidsbyrde endrer seg.

Vilkår for pårørendestøtte

Et av vilkårene for å få pårørendestøtte, er at den private omsorgsyteren utfører omsorgsarbeid som kommunen ville hatt plikt til å utføre dersom omsorgsyteren ikke hadde gjort det. Dette betyr at den som har hjelpebehovet må fylle vilkåret i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a annet ledd, dvs. at det er nødvendig med helse- og omsorgstjenester.

I tillegg er det et vilkår at det nødvendige omsorgsarbeidet er særlig tyngende. Helt kortvarig omsorgsarbeid og omsorgsarbeid som er ubetydelig i omfang regnes ikke som særlig tyngende, selv om det er nødvendig. Når det gjelder barn, så må det tas hensyn til at foreldrene har lovpålagt omsorgsplikt etter barnelova. Omsorgsarbeid som er vanlig for barn på samme alder regnes ikke som særlig tyngende. Det er omsorgsarbeid som klart overstiger det som er vanlig, eller som går ut over det man med rimelighet kan forvente at foreldrene skal kunne ivareta, som regnes som særlig tyngende.

Det tredje vilkåret er at både den som har hjelpebehovet og omsorgsyteren ønsker at den pårørende skal fortsette med omsorgsarbeidet. Ingen kan tvinges verken til å motta eller å yte omsorg for andre privatpersoner, selv ikke ektefeller og samboere. Her gjelder det imidlertid et stort unntak for barnefamilier, der foreldrene til mindreårige barn, som nevnt, har omsorgsplikt. Imidlertid skal det tas visse hensyn også i slike saker, f.eks. er det naturlig at ungdom gis mulighet for privatliv og at foreldrene derfor ikke alltid er de rette til å utføre alle omsorgsoppgaver.

Typer av pårørendestøttetiltak

Opplæring og veiledning skal sikre at den private omsorgsyteren får den kompetansen og kunnskapen som trengs for å kunne utføre omsorgsoppgavene på en måte som er forsvarlig både for den som har hjelpebehovet og for å kunne ivareta sin egen helse- og livssituasjon.

Avlastningstiltak skal gjøre det mulig for omsorgsyteren å få hvilt ut og få tilstrekkelig fri fra omsorgsarbeidet. Avlastningstiltak innebærer at kommunen i en kortere eller lengre periode selv yter de helse- og omsorgstjenestene som den som har hjelpebehovet har rett til, men som den private omsorgsyteren vanligvis gir. I mange tilfeller gis avlastning som kortvarige opphold i institusjon eller hjemme hos avlastere som er ansatt i kommunen, men tjenestene kan også gis i hjemmet til den som har hjelpebehovet eller på annen måte som er forsvarlig for begge de private partene.

Omsorgsstønad er ment å gi en økonomisk anerkjennelse for det omsorgsarbeidet den private omsorgsyteren gjør, og kan gis i kombinasjon med eller i stedet for andre helse- og omsorgstjenester. Det kan etter den alminnelige ulovfestede vilkårslæren stilles saklige vilkår som ikke er for tyngende for omsorgsyteren, f.eks. om at omsorgsyteren plikter å gi beskjed ved varig eller midlertidig, helt eller delvis opphør av omsorgsarbeidet, flytting og ferier m.m. som har betydning for om vilkårene for å motta stønaden fortsatt er oppfylt.

Særlig om omsorgsstønad

Det skal fastsettes et stønadsbeløp som påskjønnelse for det særlig tyngende og nødvendige omsorgsarbeidet, og det er mange måter å beregne dette på. Det mest vanlige er å ta utgangspunkt i en timelønn tilsvarende tariff og et antall timer som gjenspeiler hvor tyngende omsorgsarbeidet er. Noe omsorgsarbeid vil være så tyngende at stønad beregnes time for time, typisk gjelder dette arbeid som innebærer konkrete omsorgsoppgaver. Oppgaver knyttet til tilstedeværelse og tilsyn beregnes imidlertid til en så stor andel av hver time som kommunen anser som rimelig.

Omsorgsstønad er skattbar inntekt etter skatteloven. Det er av praktiske årsaker slik at utbetaling av omsorgsstønad skjer via kommunens lønnssystem. Det er likevel ikke et vanlig arbeidstakerforhold som etableres i omsorgsstønadssaker. Omsorgsstønaden gir etter fast praksis ikke arbeidstakerrettigheter som rett til feriepenger, yrkesskadeforsikring eller tjenestepensjon. Det at omsorgsyteren ikke er arbeidstaker medfører også at det er NAVs regler om frilansere som gjelder, og frilansere har svakere rettigheter i forhold til trygdeordninger som bl.a. sykepenger, enn det arbeidstakere har. Omsorgsstønad gir imidlertid grunnlag for opptjening av pensjonspoeng. Det er viktig at det ved omsorgsstønad til flere omsorgsytere (vanligvis er det snakk om to foreldre til et barn med hjelpebehov) avklares hvor stor andel av omsorgsarbeidet hver av dem tar ansvar for, og at omsorgsstønaden fordeles ut fra reell fordeling av arbeidsbyrden, slik at kommunens innberetning til Skatteetaten og NAV blir korrekt.

Omsorgsstønad gis til samme formål som hjelpestønad fra NAV, som gis til den som har hjelpebehovet for at vedkommende skal kunne betale for private omsorgstjenester. Kommunen har i saker der det er aktuelt med omsorgsstønad anledning til å kreve at det søkes om hjelpestønad og at det dokumenteres at det er søkt før omsorgsstønadssaken behandles. Kommunen vil i omsorgsstønadssaken foreta en foreløpig vurdering av om vilkårene for å gi hjelpestønad er oppfylt, og hvor stor den i så fall må påregnes å bli. Omsorgsstønaden blir deretter avkortet på bakgrunn av en forutsetning om resultatet av behandlingen av hjelpestønadssaken. Så snart vedtaket fra NAV foreligger, vil kommunens vedtak om avkortning av omsorgsstønad bli korrigert, dersom det viser seg at kommunen tok feil i sin foreløpige vurdering. I forbindelse med avkortningen tas det hensyn til at omsorgsstønaden er skattepliktig og hjelpestønaden skattefri.

Det kan også være aktuelt å samordne omsorgsstønad med pleie- og opplæringspenger fra NAV. Omsorgsstønad kan gis i tillegg til pleie- og opplæringspenger dersom det utføres særlig tyngende nødvendig omsorgsarbeid i tillegg til det omsorgsarbeidet som pleie- og opplæringspengene kompenserer for.

Regjeringen har nylig lagt fram et forslag til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven, Prop. 49 L (2016 – 2017). Det er foreslått en ny § 3-6 i helse- og omsorgstjenesteloven som medfører endringer i reglene om avlastning, omsorgslønn og veiledning/opplæring til personer som har særlig tyngende omsorgsarbeid.

Lovforslaget har gått gjennom første behandling i Stortinget, og det ligger an til å bli vedtatt slik som foreslått. Se Innst. 239 L (2016 – 2017).

Vi har kommentert lovforslaget på vår Facebook-side, under notater. Der kan du lese mer om hvilke avklaringer som har kommet etter høringsrunden, en oppsiktsvekkende og nytenkende lovtolkning fra departementets side som likestiller alle tiltak/tjenester/ytelser til private omsorgsytere, og at lovforslaget dessverre fortsatt ikke foreslår noen rett til pårørendestøtte eller gir mer klarhet i hvordan omsorgsstønaden skal praktiseres.

Vi har i samarbeid med BPA-skolen (www.bpa-skolen.no) gleden av å tilby et helt nyutviklet kurs om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for saksbehandlere i helse- og omsorgstjenesten.

Kurset tar for seg både særreglene om BPA for de brukerne som oppfyller vilkårene i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d, og retten til BPA som følger av de vanlige reglene i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a annet ledd, og som fortsatt gjelder ved siden av særreglene.

Reglene om BPA byr på mange utfordringer for saksbehandlerne i kommunene, sammenlignet med de alminnelige reglene om helse- og omsorgstjenester. Hovedårsakene til dette er både at selve jussen er mer innviklet enn ellers og at de organisatoriske sidene ved BPA er mer komplekse enn for andre tjenester. I tillegg kommer forhold knyttet til historie, ideologi og menneskerettigheter, som i praksis er viktigere på dette området enn ellers i helse- og omsorgstjenestene. På kurset gjennomgås derfor både de juridiske og organisatoriske sidene ved ordningen, samtidig som det forsøkes å gi en dypere forståelse for brukergruppas behov og ønsker.

BPA innebærer at tjenestene organiseres på en grunnleggende annerledes måte enn ordinære helse- og omsorgstjenester, ved at brukeren er arbeidsleder for sine assistenter. Ikke bare brukeren selv, men også brukerens partsrepresentant kan være arbeidsleder. I tillegg er det svært vanlig å benytte private leverandører av BPA-tjenester, både selskaper drevet av brukerne selv og rene kommersielle aktører. Dette medfører at både representasjonsregler, arbeidsrett, kontraktsrett og problemstillinger knyttet til regelverket om offentlige anskaffelser må gjennomgås for å få en full oversikt over de rettslige sidene ved BPA-ordningen.

Vi minner om muligheten for å søke Fylkesmannen om tilskudd til kurs om BPA under tilskuddsordningen for «Kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd» (statsbudsjettets kapittel 0761, post 68). Søknadsfristen har tidligere år vært 1. april, og det anbefales at kommunene kontakter sin lokale Fylkesmann for mer informasjon om tilskuddsordningen.

Mer om BPA-kurset kan du lese her: http://www.omsorgsjuss.no/brukerstyrt-personlig-assistanse-bpa/

Vi har satt opp et nytt kurs om endringene i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven, der kommunene er pålagt å utarbeide forskrifter med kriterier for rett til langtidsopphold i sykehjem og tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Kurset holdes i Oslo, og datoene er 20.-21. mars 2017 (ledige plasser).

På kurset legges det stor vekt på å sørge for at kommunene skal settes i stand til å gjennomføre de vedtatte lovendringene på best mulig måte, og til at endringene blir fulgt opp etter lovgivers intensjon.

Målsettingen er at deltakerne i samarbeid med kursholderne i løpet av kurset skal jobbe fram et godt utgangspunkt for lokale forskrifter med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig, herunder bestemmelser om ventelister og oppfølging av de som settes på venteliste, vedtaksmaler, informasjonsmateriell, rutinebeskrivelser m.m.

I etterkant av kurset vil vil sende ut et fullstendig forslag til forskriftstekst med våre merknader og maler for enkeltvedtak som trengs som ledd i oppfølgingen av de nye reglene.

Forslaget til forskrift vil inneholde bestemmelser om formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde, organisering, tildelingskriterier både for langtidsplasser i sykehjem og for disposisjonsrett til tilsvarende boliger, brukermedvirkning, saksutredning, rett til enkeltvedtak om helse- og omsorgstjenester i sykehjem, rett til forsvarlige helse- og omsorgstjenester for de som venter på å få langtidsopphold, oppfølging av de som venter, egenbetaling, klage, ikrafttredelse og revidering av forskriften når nasjonale kriterier blir vedtatt.

Her er en smakebit fra forslaget til forskriftstekst slik det ser ut etter at de første tre kursene er holdt:

§ 1 Formål

Formålet med forskriften er å bedre rettsstillingen for pasienter og brukere med omfattende tjenestebehov når det gjelder retten til helse- og omsorgstjenester fra kommunen.

Forskriften skal tydeliggjøre hvilke kriterier [kommunens navn] kommune legger til grunn for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester.

Forskriften skal videre tydeliggjøre hvordan [kommunens navn] kommune skal følge opp personer som står på observasjonsliste til langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester.

Du kan lese mer om kurset og finne lenker til påmeldingsskjema her: http://www.omsorgsjuss.no/kurs-rett-til-sykehjemsplass-kriterier-og-ventelister/

20. september arrangerte Omsorgsjuss gratis halvdagsseminar om de nye reglene om rett til sykehjemsplass, kriterier og ventelister.

Det var ca. 200 deltakere på seminaret, og 88 kommuner og bydeler i Oslo var representert.

Som hovedinnledere var vi så heldige å få seniorrådgiver   Hanne Ramstad Jensen fra Helse- og omsorgsdepartementet som redegjorde for bakgrunnen for og intensjonen med lovreglene, og fra Helsedirektoratet kom prosjektleder Kirsten Petersen, Knut Erlend Bergan og Liv Tveito som fortalte om prosjektet Statlig finansiering av omsorgstjenester, der bl.a. tildelingskriterier blir utprøvd.

Hanne Ramstad Jensen	Kirsten Petersen
Knut Erlend Bergan	Liv Tveito

I tillegg gjennomgikk Per Gammelsæther og Marianne Skattum fra Omsorgsjuss noen av de praktiske og juridiske utfordringene kommunene nå står overfor.

Helse- og omsorgsdepartementet har i høst sendt to lovforslag på høring. Det er lett å være enig i det uttalte ønsket om å forbedre mulighetene til å få sykehjemsplass for de som trenger det, og om forbedring av støtteordningene for pårørende til personer med store helse- og omsorgstjenestebehov.

Imidlertid er de forslagene som er lagt fram til dels unødvendige, uhensiktsmessige og umulige å gjennomføre. I tillegg vil enkelte av forslagene gi dårligere rettssikkerhet for pasienter og brukere og merarbeid og økte kostnader for kommunene.

Utilsiktede negative konsekvenser av lovforslagene og andre virkemidler for å oppnå de ønskede målene er mangelfullt utredet, og det bør derfor gjøres et mye grundigere utredningsarbeid før forslag til lovendringer legges fram for Stortinget.

Våre merknader er publisert på facebooksiden vår, https://www.facebook.com/omsorgsjuss/. Enhver som deler våre synspunkter og ønsker å bruke/bearbeide de tekstene vi har publisert står fritt til å gjøre det, uten hinder av opphavsrett.

Høring – rett til bl.a. sykehjemsplass, ventelister og kommunale kriterier for tildeling

Helse- og omsorgsdepartementet la 7. september 2015 fram høringsnotat om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven om rett til bl.a. sykehjemsplass, kriterier for tildeling av slike plasser og ventelister. Høringsfristen er 7. desember 2015.

Se hele høringssaken her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—rett-til-opphold-i-sykehjem-eller-tilsvarende-bolig-sarskilt-tilrettelagt-for-heldogns-tjenester—kriterier-og-ventelister/id2438834/

Våre merknader til dette lovforslaget er publisert her: https://www.facebook.com/notes/1735034203384162/

Høring – pårørendestøtte og endringer i avlastnings- og omsorgslønnsordningene

Helse- og omsorgsdepartementet la 1. oktober 2015 fram høringsnotat om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven om styrket pårørendestøtte. Høringsfristen er 15. januar 2016.

Se hele høringssaken her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—endringer-i-helse–og-omsorgstjenesteloven-styrket-parorendestotte/id2455073/

Våre merknader til dette lovforslaget er publisert her: https://www.facebook.com/notes/1734746553412927/

Omsorgsjuss AS overtar kursvirksomheten innenfor forvaltningsrett og helse- og omsorgsrett fra Ikks AS fra 1. januar 2015. Omsorgsjuss AS overtar hele kursporteføljen, og alle kurslederne som har holdt kurs for Ikks AS blir med videre.

Bakgrunnen for endringen er at Ikks AS er et selskap som opprinnelig hadde til formål å utvikle og drifte IT-systemer, men i de senere årene har selskapet også arrangert kurs med kommunenes helse- og omsorgstjeneste som målgruppe. De to virksomhetsområdene er svært forskjellige, og det har vært ønskelig fra både Ikks AS og kursholderne sin side at kursvirksomheten blir skilt ut i et eget selskap, mens Ikks AS fokuserer på sin kjernevirksomhet. Det at det nå er etablert et eget kursselskap håper vi at vil gi muligheter for å tilby enda bedre kurs til våre kunder.

Omsorgsjuss AS og Ikks AS vil fortsatt samarbeide på teknisk side, noe som innebærer at den nettbaserte dokumentsamlingen forvaltning.ikks.no vil leveres av Ikks AS, men ansvaret for faglig oppdatering vil ligge hos kursholderne.

Hovedkontaktperson for kursdeltakerne vil fortsatt være Marianne Skattum. Telefonnummeret blir det samme som tidligere, 45 81 38 95, men vi får ny e-postadresse: post@omsorgsjuss.no. Vi har også fått en egen facebookside, der vi vil legge ut nyheter både om relevante regler og om vårt kurstilbud, https://www.facebook.com/omsorgsjuss.